Er det riktig å be for kirkeledere i verden?

Den katolske kirke har fått ny pave.

Kardinal Jorge Bergoglio fra Argentina er valgt til ny pave.

Er det riktig å be for kirkeledere i verden?

Hva sier Guds ord om dette og hvorfor?

Guds ord sier: «Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt. Dette er rett og godt for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne» 1. tim. 2.2-4

Vi tror at det er viktig å be om Guds ledelse og visdom for alle som har en høy stilling både innenfor kirke og samfunn. Vær derfor med og be for den nye paven!

Mohammed-filmen

Etter å ha sett traileren til filmen både på engelsk og arabisk, og analysert faktaopplysningene som blir formidlet, så kan jeg klart si at muslimene reagerer emosjonelt og ikke rasjonelt.
De fleste har verken sett filmen eller traileren, og har dessuten ikke kunnskap til å bedømme de fakta som blir fremstilt. Det som kommer frem i traileren er situasjoner rundt sitater fra Koranen og Hadith, samt historiske hendelser fra Mohammed sitt liv.

Halvparten av befolkningen i de fleste arabiske land er analfabeter, og under 25 % av verdens muslimer kan arabisk. De er derfor helt avhengig av tolkningen og undervisningen som de får i moskeene. Oversettelser av Koranen er dessuten generelt sett unøyaktige, fordi språket er veldig gammeldags og vanskelig for folk flest både å forstå og å oversette. Oversettelsene blir i realiteten derfor mest tolkninger.

Istedenfor den voldsomme reaksjonen som har kommet, burde muslimske lærde ha satt seg inn i innholdet i filmen og kommet med motargumenter. De kunne eventuelt også prøvd å motbevise og avkrefte sitatene, om dette i det hele tatt er mulig. Det er blant muslimer et sterkt ønske om å beskytte religionen og Mohammed, og dette gjør at de fleste lærde da velger å skjule det som er negativt og kritikkverdig i Islam. Kritikk og tvil på disse områder ses også på som synd og vantro.

Muslimene mener at Mohammed er hellig og feilfri og det beste mennesket som noen gang har blitt skapt. Dette har de blitt undervist i fra barnsben av, og de tåler derfor ikke at dette blir motsagt.

Dessverre reagerer derfor de fleste muslimer emosjonelt og ut i fra uvitenhet.
Media blir da bevisste eller ubeviste aktører som blir med på å forsterke konflikten. Samtidig har fundamentalister sin egen agenda, og de benytter anledningen til å vri situasjonen til sin egen vinning.

Det må sies at kvaliteten i filmen er dårlig og at holdningene er kritikkverdige. De ville kanskje på lang sikt ha fått et bedre resultat ved å formidle dette på en balansert og seriøs måte, istedenfor å latterliggjøre religionen. Det beste etter min mening, er å kommunisere et budskap på en ikke-provoserende måte. Vi må bli flinkere til å formidle budskapet uten å såre eller å provosere, og vi må være klar over at det finnes sterke religiøse følelser.

KABA`s holdning er å formidle sannheten ut fra kjærlighet. Vi skal ikke være redde for å kritisere på en respektfull og konstruktiv måte. Vår agenda skal heller ikke være skjult eller tvetydig, men ha en ærlig hensikt om at mennesker skal få oppleve Guds kjærlighet i Kristus.

Be derfor for situasjonen i Midtøsten.

Be om at øyne skal bli åpnet og at fakta skal komme klart frem, og at muslimene skal bli bedre kjent med sin egen religion.

Be om vekkelse blant muslimer.

Egypt i 30 år

Morsi i sin første tale til det egyptiske folket

Vi skal respektere menneskerettighetene, kvinnerettigheter og de kristnes rettigheter. Vi skal respektere alle inngåtte avtaler. Vi er for fred.

Mohammed Morsi vant presidentvalget!
Kandidaten til det muslimske brorskapet, Mohammed Morsi, vant presidentvalget. Han er den første demokratiske og folkevalgte presidenten i Egypt. Mohammed Morsi fikk 51,7 % av stemmene, mens Ahmed Shafiq fikk 48,3 %. Valgdeltagelsen var på 51,85 % som tilsvarer ca. 26 mill. av 50 mill. stemmeberettigede.

Be for Egypt og Syria.
Be for Midtøsten og den muslimske verden!

Mubarak har gått av fredag den 11. februar!

Millioner av egyptere gleder seg og feirer i Egypt!

I Egypt har det vært mye uroligheter fordi mange kritikere av regimet mente at tiden var inne for at Hosni Mubarak går av som president. Folket har vunnet. Vi tror på en ny tid i Egypt.

Hosni Mubarak ville at sønnen Gamal Mubarak skulle ta over som president etter presidentvalget i september 2011. Søndag 30. januar forlot begge sønnene til Mubarak Egypt og befinner seg nå i Storbritania.

Den 6. oktober 1981 tok nåværende president Mubarak over makten i Egypt. Den forrige presidenten Sadat var blitt skutt i et attentat utført av enkeltindivider fra det militære, det var med andre ord ikke et militærkupp. Mubarak var på denne tiden visepresident og ble automatisk den nye presidenten.

I de nesten 30 årene Mubarak har vært president i Egypt har han ikke noen gang innsatt en visepresident. Han har hele tiden lagt til rette for, og ønsket, at hans sønn Gamal skulle ta over etter ham. Mubarak har forberedt hele Egypts regime og nasjonalpartiet på at sønnen hans Gamal skulle utnevnes som presidentkandidat og overta som president etter valget i september 2011.

Visepresident

Nå har president Mubarak for første gang innsatt en visepresident for å prøve å roe folket. Fredag 28.januar 2011 avsatte han Egypts regjering, lørdag 29. januar 2011 ble Omar Suleiman tatt i ed som visepresident. Samme dag ble det også utnevnt en ny statsminister, Ahmad Chafiq som fikk ansvaret for å danne en ny regjering mandag den 31. januar. I Mubaraks tid som president har det vært 8 forskjellige regjeringer, som alle har hatt ulike statsministere:

1. 1981-1982
2. 1982-1984
3. 1984-1985
4. 1985-1986
5. 1986-1996
6. 1996-1999
7. 1999-2004
8. 2004-29. januar 2011

Den 25. januar 2011 startet folket å demonstrere. Først var det bare ungdommer involvert, etter hvert er menn, kvinner og til og med barn kommet med. Demonstrasjonene og protestene har ikke vært organisert, og det står ikke politiske ledere bak. 3745 mennesker er skadet, blant disse minst åtte barn. 150 mennesker har mistet livet og 500 er savnet. Fredag 28. januar ble på forhånd kalt ”vredens fredag”. Etter fredagsbønnen hadde mange av folket planlagt å vise sin avsky for Mubarak og hans regime ved å protestere og demonstrere. Samme kveld, kl 23.30 norsk tid, holdt Mubarak en tale til folket.

Daglig leder i K.A.B.A. så denne talen direkte på arabisk TV og uttrykker at han aldri har sett Mubarak så svekket, usikker og redusert på alle måter som under denne TV-opptredenen. Han fikk det samme inntrykket av presidenten under innsettelsen av visepresidenten den 29. januar.

Begge de nyinnsatte lederne har militær bakgrunn. Visepresidenten Omar Suleiman har vært leder av etterretningstjenesten i Egypt og statsministeren Ahmad Chafiq var leder for luftforsvaret i årene 1996-2002.

Innenriksministeren som er sjef for politiet og sikkerhetsstyrkene måtte bli reddet ut fra innenriksdepartementet av militæret fordi folket ville storme bygningen. For første gang i egyptisk historie skjer det at innenriksdepartementet og politiet blir så svekket at de nesten ble usynlige på gatene i store deler av Egypt.

Tahir Square som betyr Frihetens Plass ligger i sentrum av Kairo og er et knutepunkt for all transport. Der har det til tross for portforbudet vært kontinuerlige demonstrasjoner i flere dager. Først ble portforbudet innført fra kl 19.00-08.00, så fra kl 16.00-08.00, og så de siste tre dagene har det vært fra kl. 15.00-08.00. Dette har ikke skremt folket til å forlate gatene og verken politiet eller det militære har greid å håndheve portforbudet.

Myndighetene har satt mobilnettet og internett ut av funksjon. Den arabiske kanalen Al-Jazeera sine sendinger på den egyptiske satellitten Nile Sat ble stoppet. Journalistene hos Al-Jazeera ble fratatt lisensen til å drive journalistikk. Dette hindret dem imidlertid ikke fra å drive journalistikk og sende via andre satellitter som Hot Bird og Arab Sat. Disse satellittene dekker hele Midtøsten, Nord Afrika og Europa med TV program, også kristne program blir sendt på disse.

Bibel og misjon

K.A.B.A. planlegger senter for misjon og indre helbredelse

K.A.B.A. planlegger senter for muslim misjon og indre helbredelse.
Omvendte muslimer skal få hjelp til indre helbredelse og bli trent som medie-misjonærer og evangelister når K.A.B.A. bygger misjonssenter et sted i nærheten av Midtøsten. Som nyhetsbrevets lesere vet er hele prosjektet for risikofylt til at vi kan avsløre adressen, men det planlagte senteret, bibelskolen og studioet vil bli et strategisk kraftsenter for å nå den muslimske verden med evangeliet i tiden som kommer.

Senteret skal fungere som bibelskole, der omvendte muslimer får hjelp til å takle indre sår og traumer i forbindelse med konvertering fra islam og møtet med en ny hverdag og en ny tro. Samtidig skal den utruste medieevangelister og andre arbeidere som skal nå den muslimske verden med evangeliet. Arbeidet blir en videreføring av sommerens Bibel- og Misjonsskole hvor vi la stor vekt på indre helbredelse, sjelesorg og lederskap i undervisningen. Mange omvendte muslimer opplever vanskelige perioder etter konverteringen, og kan fortelle om at selv i kristne miljøer møter de diskriminering, rasisme og ekskludering. En del kristne har fordommer mot omvendte muslimer. De er skeptiske til at muslimer i det hele tatt kan omvende seg. Mange har også problemer med å forholde seg til muslimer fordi de elsker det jødiske folk.

Bygget vi leide til sommerens bibelskole var ikke så godt egnet. Til tross for dette og med rundt 40 varmegrader trivdes alle godt og ingen ble syke eller matforgiftet. Forholdene er imidlertid ikke holdbare for fremtiden, og vi lanserer derfor dette byggeprosjektet. Tegningene er klare. Bygget vil inneholde tre etasjer med kontorer, rom til undervisning, studio i to etasjer, kjøkken og soverom, samt bad og toaletter. Første steg blir å kjøpe tomt, og arkitekten som har tegnet bygget jobber allerede deltid for K.A.B.A..

Dumsnille nordmenn?!

Dumsnille nordmenn gjør muslimer og islam en bjørnetjeneste

Jeg viser til Ivar Aasen-tunets direktør Ottar Grepstad sitt forslag om at staten bør bidra i finansieringen av en eventuell nynorsk utgave av Koranen.

Til tross for at jeg opprinnelig er fra Egypt, har jeg meget stor sans for nynorsk. Det er en fryd for mine ører å høre nynorsk på Dagsrevyen og jeg er også glad for å bli kjent med alle de ulike flotte dialektene i det norske språket. Min kjærleik til nynorsk er imidlertid ikke tema her.

Hvilket bidrag vil en nynorsk Koran ha for berikelse av norsk kultur, og for integreringen av muslimer i det norske samfunnet? Jeg vil besvare dette spørsmålet på to måter.

For det første mener jeg at det faktum at muslimer ikke har kjennskap til islam og Koranen er en stor fordel. Deres uvitenhet om Koranens innhold er en stor tjeneste til dem selv og samfunnet de lever i. Vi ser det veldig tydelig i land som Pakistan, Afghanistan, Iran, Sudan, Algerie, Egypt og Vestbredden i de palestinske områdene: Mange av de som lever etter Koranen vil ta livet av mennesker som ikke lever etter islams lover, og mange steder ønskes nasjonale ledere ryddet av veien på samme vis.

Ønsker vi virkelig denne kunnskapen om Koranen? Ønsker vi at menn skal påberope seg retten til å slå sine koner, og at de skal lære at de kan være gift med fire kvinner, kanskje være gift både i hjemlandet og her i Norge. Ønsker vi velkommen ytterligere en utgave av Koranen, en bok som sier at kvinnen har 50% av mannens rettigheter, både juridisk og økonomisk.

Jeg har aldri sett noen utvikling mot likestilling i noe muslimsk land. Det er heller ingen tegn til at Koranen bidrar noe sted til integrering av muslimer i samfunnet de lever i, tvert imot fører boken til mer segregering. Muslimer ønsker å leve i, og med, sin egen kultur, og vi ser en sterk tendens til oppblomstring av gettoer når muslimer slår seg ned i vestlige land.

Mitt andre svar på spørsmålet er at jeg har aldri sett en oversettelse verken på norsk eller engelsk som sier sannheten om islam. Mange ønsker å finne ut mer om islam og muslimer og søker til den norske utgaven av Koranen, denne oversettelsen viser imidlertid ikke sannheten om islam. Den norske oversettelsen av Koranen fører derimot mot katastrofe, verken mer eller mindre, i form av massevis av løgner (påstander) om islam som ikke finnes i den arabiske koranen. Jeg vil henvise til nettstedet www.kaba.as, hvor jeg bringer eksempler på hvordan oversettelsen gir et feil bilde av islam. Et bidrag av det norske folk til en nynorsk versjon av Koranen vil bidra til en fordervelse av det norske samfunnet. Jeg kan imidlertid støtte en ny versjon av Koranen på både nynorsk og bokmål med den betingelse at den skal si sannheten om islam, at den skal vise hva som virkelig står i den arabiske koranen.

I tillegg til disse to aspektene kommer det faktum at muslimene ikke tror at Koranen kan oversettes, den er skrevet på diktform, og en oversettelse til andre språk medfører store utfordringer. Språket er gammeldags, en 1400 år gammel versjon av arabisk som ikke kan klassifiseres som et levende språk. Fordi en oversettelse av Koranen ikke er mulig eller ønsket, kalles utgaver av boken på andre språk for ”tolkninger”. Koranen er en gåte. Det er ikke mulig å forstå hva muslimene står for, det foreligger alltid to holdninger. Skal vi høre det noen muslimer mener i all mildhet, eller det andre tenker i all strenghet? Konsekvensene av disse ulikhetene i tolkninger gir for eksempel ulike hovedretninger som shia/sunni, eller store ulikheter mellom fundamentalisme og liberal islam.

Et par avsluttende betraktninger: Hvor mange muslimer snakker nynorsk? Hvorfor bruke så mye penger på dette. Vi måtte i tilfelle ha gitt like mye penger til andre religiøse gruppers oversettelser av sine hellige bøker til våre to målformer. I tillegg til dette ber muslimer kun på arabisk, en annen utgave av Koranen enn den arabiske vil ikke bli benyttet som en hellig bok. Jeg mener at de som diskuterer en nynorsk oversettelse av Koranen tar helt feil. Hadde innspillet kommet i juli ville jeg kalt det en agurknyhet.

Kristent Arbeid Blant Arabere og undertegnede ønsker å gjøre alt vi kan for å gjøre det norske folk oppmerksomme på sannheten om islam. Islam pakkes, bevisst eller ubevisst, inn i papir av sølv og gull for å være vakkert, dekorativt og spiselig for det norske folk. Vi ønsker ikke å se på innpakningen men vil dele kunnskap om, og innsikt i det som er dybden av islam. Jeg er blitt kontaktet av to forlag som ønsker at jeg skal skrive bok om islam. Hvilket forlag det blir er fortsatt uvisst, men både denne og en annen bok som det er for tidlig å si noe mer om nå, vil bli utgitt.

Nei til minareter i Sveits

Det finnes ulike typer styre og styringsprosesser, noen eksempler er Demokratisk, Byråkratisk og Teokratisk. Bestemmelsen som er tatt i Sveits angående minaretene er et eksempel på resultatet av en rent demokratisk prosess. Fra resten av verden, og også i Norge, kjenner vi en praksis med mange byråkratiske prosesser. Byråkrater endrer lover og styrer land og folk. Hvis resten av verden hadde vært som Sveits, hadde den sett annerledes ut i dag.

Som vi kan se i Norge i dag, kan det straffe seg å ikke følge velgernes votum i de demokratiske valgene, disse valgene er velgernes eneste mulighet til å vise sin avsky med politikernes handlinger.

I Sveits har vi en situasjon hvor folket nå har sagt sitt i en folkeavstemming. Politikerne er her i en situasjon hvor de er nødt til å følge folkets råd, ikke som i Norge hvor politikerne kan overkjøre folket. Folkemeningen forsvinner på veien mellom folket, via stortinget og frem til regjeringen. Et eksempel på dette er situasjonen i (SV) Sosialistisk Venstreparti i dag, hvor grasrotas meninger ikke blir gjeldende i regjeringens politikk.

Nei til minareter?
Hvorfor har folket i Sveits sagt nei til minareter? Er det fordi de ikke ønsker moskeer? Er det fordi de ønsker å stoppe islamiseringen av Europa? Er det av frykt for islam? Hvordan kan de si nei til minaretene når folket i et demokratisk land uttrykkelig har religionsfrihet i følge internasjonale konvensjoner? Personlig tror jeg at det er frykten for islam som er årsaken.
Folket er redde for tilstander vi vet eksisterer i land i den muslimske verden, for eksempel i Iran, Saudi-Arabia og Egypt.

Fra Iran kjenner vi den manglende respekten for menneskerettighetene og utviklingen av atomteknologi som vi går ut fra er tiltenkt våpen. I Saudi-Arabia finnes det i byer, tettsteder eller større geografiske områder som regnes som hellige, en del bilveier som ikke kan brukes av ikke-muslimer. I disse områdene er det også forbudt å bygge en kirke eller kristen menighet. I Egypt er det forbudt å bygge en kirke vegg-i-vegg med en eksisterende moské, på den annen side kan en moské gjerne bygges ved siden av en kirke. I Europa ville begreper som ”diskriminerende” eller ”rasistisk” bli brukt om lignende forhold. Mange muslimer flykter til den vestlige verden men ønsker en lignende praksis og en politikk som om de bodde i den muslimske verden.

Atomteknologispionasje
Kan det som nå er skjedd i Sveits skje i andre land? Kan det skje i Norge? Jeg mener «ja». Jeg tror vi i Norge og andre land vil se mer debatter om islam i tiden fremover. Vi kan ikke kritisere Sveits all den tid vi ber vår egen utenriksminister hindre at studenter fra Nord-Korea og Iran får studere i Norge på grunn av frykt for atomteknologispionasje.

Islam tjener mest på å vokse mer i det skjulte, ikke gjennom de synlige symbolsakene som vekker provokasjon i den vestlige verden. Uansett, synlige eller usynlige aspekter av islam i Europa, vi må ta islam på alvor.

Den hittil mest pålitelige beregningen av verdens religiøse tilhørighet ble lagt frem i september i år. Den forteller oss at 23 % av verdens 6,8 milliarder mennesker er muslimer.

Terrorisme
Hvorfor er dette blitt en så stor sak? En ting er at sveitsisk og europeisk media har brukt den synlige likheten mellom minareter og raketter/missiler til å underbygge et bilde av noe man kan frykte. Mer dypt går det når vi innser at bakom ligger frykten for terrorisme, frykten for hellig krig, og frykten for mer synlig islamisering av Europa.

Paul B. Johansen, daglig leder av Kristent Arbeid Blant Arabere og tidligere muslim.

Moralpoliti

Er moralpolitiet et nytt påfunn? I Saudi-Arabia og Iran finner vi politistyrker som har med religionsnormer å gjøre. Mennesker kan bli straffet på åpen gate dersom de kler seg eller oppfører seg på en måte som ikke passer med muslimske normer og regler.

Det er ikke nytt at moralpoliti eksisterer og er synlig, men at dette skjer i Norge virker overraskende og sjokkerende for nordmenn. Daglig leder vet at dette har eksistert i Norge i flere år, men ikke på åpen gate. Han har hatt samtaler med mennesker som har blitt slått og truet, og kjenner også til at noen har mistet livet etter at de har konvertert til kristendommen. Daglig leder har selv møtt en person på sykehus som ble hentet med ambulansehelikopter etter å ha blitt knivstukket av en fanatisk muslim. Det var straffen for å gifte seg med en omvendt muslim. Selv var han vokst opp i en kristen familie.

Kommer vi til å se mer av dette i Norge? Hva vil muslimer i Norge, og med Norge?
Avisen Al- Sharq Al- Awsat (i Midtøsten) har i flere artikler siden 1990, beskrevet muslimers målsetning for Europa og Afrika. Avisen hevdet at Afrika vil bli det første muslimske kontinent. Statistikken avisen brukte viste at andelen muslimer i Afrika er på 51,7%. Når det gjelder Europa finnes det artikler i samme avis som forklarer hva satsnings-områdene for å påvirke Europa er; Å bygge muslimske universiteter som utdanner misjonærer, og å bygge moskeer og kultursentra,
finansiert av muslimske stater. I tillegg underholder de muslimske misjonærer (da`ì ), som inviterer til islam (da`wa).